Hei! Samboeren min og jeg hadde en krangel som har endret hvordan jeg føler meg i forholdet veldig. Vi har bodd sammen et halvt års tid, og en dag vi var hjemme fra universitetet nevnte han at noen studievenner og han hadde snakket om kollektiv. Jeg fikk inntrykk av at han syns det hørtes gøy ut og hadde lyst til å flytte dit hvis det ble et alternativ. I så fall så han for seg at vi skulle forbli sammen, men jeg ble veldig lei meg ettersom at mine forventninger er at hvis vi flytter fra hverandre er det enten fordi vi skal videre sammen eller har gjort det slutt. Dette ble ganske tungt for meg og jeg ville ha klart svar på hva han ville gjort dersom kollektivet ble noe av. Han brukte flere dager på å tenke før han sa at han ville bodd med meg. Nå stoler jeg ikke så veldig på han og føler meg ganske alene i forholdet. Er følelsene eller forventningene jeg hadde veldig sære? Er det bare fordi det er ukonvensjonelt at jeg ikke ville forblitt sammen med han hvis vi flyttet fra hverandre?
Dine følelser og dine forventninger høres ikke sære ut. Det kan jo være mange årsaker til at kjærester velger å flytte sammen, men som oftest er det jo fordi en ønsker å ta forholdet et steg videre, forplikte seg mer og kanskje tydeligere definere rammene rundt parforholdet.
En måte å forstå kjæresten din på kan være at han ikke lenger ønsker å være i forholdet, ettersom han bryter med den forståelsen en ofte har om samboerskap som "et steg videre". En annen mulig måte å forstå kjæresten din på, kan være at han ikke ser på samboerskapet på samme måte - at han vektlegger og setter pris på andre elementer i forholdet enn å ha samme adresse - uten at dette er ensbetydende med at han ikke ser en framtid sammen med deg.
Det er ingenting som tilsier at en ikke kan flytte hver for seg og fortsatt være lykkelige og dedikerte kjærester. Noen par trives best med dette i en periode og andre velger dette som en varig løsning. Det er kanskje ikke normen og det kan kanskje ses på som litt ukonvensjonelt, men det høres kanskje mer ut som at følelsene dine er såret og at du nå er usikker på forholdet siden dine forventninger og syn på samboerskap plutselig er brutt og utfordret.
Jeg vil råde deg til å snakke mer med kjæresten din om hva dette har gjort med deg, dine følelser og dine tanker om forholdet. Forsøk også å være åpen for hvordan din kjæreste ser på situasjonen og hva hans ønsker og forventninger er.
Jeg ønsker deg lykke til.
Vennlig hilsen
Sosionomen